Økonomi
England sin økonomi bestod hovedsaklig av jordbruk frem til 1700-tallet. På andre halvdel av 1700-tallet slo den industrielle revolusjonen igjennom i England. Nå ble råvarer foredlet til varer som kunne selges innenlands eller eksporteres. Merverdien som ble skapt i vareproduksjonen førte til at landet tjente gode penger på eksport til land som trengte varene. Industri som tekstilfabrikker ble raskt etablert i engelske byer. Som Industrialiseringen var både grunnlaget og begynnelsen på Storbritannia sin tid som verdensstormakt. Det britiske imperiet strakte seg ut over hele verden og forsynte landet med råvarer til fabrikkene i de engelske byene. De ferdige varene ble deretter solgt på innenlandsmarkedet, eller eksportert til andre land.
England er rikt på kull- og jernforekomster. Nord i landet ble dette utnyttet i tungindustri. store kullgruver, skipsverftsindustri og bilindustri ble bygget opp på 1900-tallet.
Etter 2. verdenskrigen var det en nedgangsperiode for England. Landet slapp taket på koloniene og mistet mange handelspartnere fordi koloniene i stedet begynte å handle med land som vær geografisk nærmere enn den gamle kolonimakten. En annen faktor var at andre land som var ødelagte etter krigen hadde bygget seg opp igjen med hjelp av Marshallmidler og ble sterke konkurrenter til engelsk industri. Mye av industrien i England ble også nasjonalisert i etterkrigsårene. Dette førte etterhvert til en lite effektiv og lite konkurransedyktig industri. Sterke fagforeninger motsatte seg endringer og det var mange ødeleggende streiker utover 1970-tallet.
Margaret Thatcher ble statsminister i 1979. Hennes mål var å redusere makten til fagforeningene. Hun privatiserte mange statskontrollerte bedrifter som British Telecom (BT), Rolls Royce og British Steel. Fagforeningene ble nedkjempet i den berømte kullgruvestreiken vinteren 1984. England slet med en sterkt subsidiert kullindustri der bare noen få gruver var lønnsømme. Regjeringen ville effektivisere noen gruver (mer maskiner, mindre arbeidskraft), og legge ned noen. En langvarig nasjonal streik i kullgruvene ble resultatløs når Thatcher nektet å gi etter. Skipsverft, bilfabrikanter og annen tung industri ble stadig svakere utover 1980- og 1990-tallet.
I dag er det servicenæringer (tertiærindustri) som er det viktigste for verdiskapningen i England. Særlig London som finanssentrum er viktig for den engelske økonomien.